tirsdag 6. april 2010

Om å få det som en vil



Datteren ønsker seg, som så mange andre femåringer, en DS. Vet du ikke helt hva DS er?
Egentlig ikke jeg heller.
Men etter hvert har jeg fått med meg at det er en liten Nintendo-maskin.
"Som er veldig gøy. Og som alle andre har," sier femåringen.
"Som fører til at barna sitter for mye i ro og får vondt i øynene og hodet," sier jeg.

Vi er ikke helt enige på dette feltet, hun og jeg.
Jeg er redd min datter skal begrenses om hun bruker mer tid på å titte på skjermer enn hun allerede gjør. (Mammaen hennes titter nemlig alt for mye på skjermer, og jeg som var super i 5-på, er nå en taper i TP. Ergo fordummer skjermer. Jeg har for lengst innsett at "ung og lovende" er way past for egen del, men hun der femåringen er et ubeskrevet ark som skal bli statsminister eller advokat, og da er det dumt å ødelegge det hele med DS.
Spilte Jonas Gahr Støre Nintendo da han var liten, kanskje? Tror ikke det, gitt.
Alt dette sier jeg selvsagt ikke til datteren.)




Jeg har ikke lagt ned veto mot DS. Neida, jeg har bare gjort det litt utilgjengelig.
"Du kan spare penger selv," har jeg sagt.
Til nå har hun spart dette:
- To tenner a 20 kroner.
I tillegg har jeg innført følgende takster:
- 5 kroner for å tørke støv i trappa.
- 5 kroner for å tørke støv av pianoet.
- 5 kroner for å tørke støv av karmene nede på dørene.
(Det er nesten ingen som leser denne bloggen, tror jeg. Og i alle fall ingen i barnevernet, håper jeg...)

DS er på mange måter et helt uoverkommelig prosjekt. Og jeg satset på at femåringen underveis skulle bestemme seg for å bruke de oppsparte midlene på bøker eller skrivesaker, når hun lærte seg å regne ut hvor mange tenner en faktisk må miste for å få den lille rosa maskinen.

Dessverre undervurderte jeg min lille skatt.


Bestefar hadde passet barna en kveld. Og da jeg kom hjem, fortalte han at femåringen hadde krøpet opp i fanget hans og fortalt at hun så veldig gjerne ønsket seg en DS.
Selvsagt visste han ikke hva det var, og selvsagt lovte han henne innskudd på sparebøssa til dette.

Så nå vanker det en femtilapp i ny og ne fra bestefaren. Og i dag, da han ikke hadde så mye forskjellig å velge mellom i lommeboka, måtte han opp med en 200-lapp. På en tirsdag.
- "Vet du hvor mye penger det der er?" sa min kjære til min datter.
- "JA. Det gjør jeg faktisk!" smilte hun mens hun hoppet opp og ned i sofaen. Med blå øyne og blonde fletter.

Så nå roer jeg meg ned med å tenke på at datteren synes å være utstyrt med så mye guts, overtalingsevner og vilje til nettverksbygging, at en time eller to med DS likevel ikke står i veien for en glimrende politisk karriere.

(Bildene viser (det som i alle fall jeg synes er nydelige) sommerfugler som femåringen har laget. Kanskje kan hun selge dem til bestefaren-?)

12 kommentarer:

  1. Haha. Du skriver så morsomt! Måtte le av barnevernkommentaren. Ser det for meg. Jeg tror nok også at de blå øynene og blonde håret bidrar til en aktiv tid for far om ti år... Type livvakt. Den tid den sorg. Fine sommerfugler!

    SvarSlett
  2. Hehe, smart lita jente det der:) Tror hun har STORE muligheter til å bli statsminister el noko sånt!
    Og jeg lover deg at du finner fine spill som statsministerfrøet kommer til å nyte godt av...(og som mor også blir hektet på. Ikke desverre. Men heldigvis..hehe:)

    SvarSlett
  3. Å, som jeg kjenner meg igjen! Vi holdt igjen lenge, men til slutt hadde snuppa spart nok penger (med god hjelp fra bestefar..). Men nå spiller hun faktisk ikke så veldig mye. ☺ Og ang. TP - cluet er å spille et som ble utgitt for lenge sida, f.eks. 1989 eller noe.

    SvarSlett
  4. Du skriver kjempebra! Jeg ser henne for meg med blå øyne og fletter:) Flott at hun målrettet, det kommet godt med i livet:)

    Tusen TAKK for koselig kommentar på bloggen min!Barnas hus er vel den eneste plassen jeg ikke har sett etter seng... hm kanskje jeg må ta turen dit i morgen??

    fin blogg du har - jeg legger meg som følger jeg:) God natt og ønsker deg en fin dag i morgen.
    Klem Vivian

    SvarSlett
  5. Barn har veldig godt av å lære seg å spare samt forstå verdien av pengene.. Det har vi hatt en del fokus på her i huset den siste tiden. Prøver å få junior til å forstå at penger vokser faktisk ikke på trær... Og at en må prioritere.

    Ang DS så har junior det. Han fikk ds rett før han ble 5. Han har faktisk en DSi for å være helt korrekt , (samme som ds bare med litt fler funksjoner som bla et kamera..)

    I begynnelsen så klarte han veldig fint å begrense spillingen selv men etter hvert så tok det litt overhånd. Så da innså vi at det var på høy tid med spilleregler.

    Grunnreglen er 30min pr dag. (stiller da inn varseluret på komfyren) tiden kan han dele opp som han vil feks 15+15

    T -dager (tirsdag og torsdag) er "spilledager" hvor han og vennene får lov til å ha med seg ds til hverandre og spille litt sammen. (også kalt "linkedager" -spille samme spill ved å koble seg opp sammen)

    Dette fungerer utmerket og nå er han inne i en periode hvor han er litt lei dsen. *jeg smiler fornøyd*

    Men et lite tips -det finnes josefine spill til ds. Det kan anbefales, der oppmuntres det til å lære tall og bokstaver på en litt gøy måte.

    God natt.
    Klem

    SvarSlett
  6. He, he, blir nok DS fortere enn du trodde her, ja;) Her i huset er det både DS (storebrors) og PSP (mannens), og man kan visst bli litt hekta, ja! Helt uforståelig for min del, for jeg synes bare det ser sååå kjedelig ut! Heldigvis bruker storebror den mest til å spille fotballspill, for så å teste ut det han har spilt i praksis, så da blir det litt trening ut av det også;)
    Søt tegning, forresten, og de to dukkene var kjemepskjønne:) Klem B:)

    SvarSlett
  7. hei -
    og hjertelig takk for koselige kommentarer fra deg, sånt gleder! ..og så var det jo så bra at jeg da kunne finne veien til din blogg..
    For her likte jeg meg, herlig, nydelig blogg ♥
    ..og hihi - du skriver jo så bra! herlig,og klok 5-åring du har!..og kjenner meg igjen i "den teknologiske utviklingen", og hva barna vår ønsker...hvor skal man sette grensen, hm... ja!
    ..og så sjarmerende bilder i innlegget (elsker nemlig barnetegninger!)
    ..jeg legger deg til på listen min, om det er ok!?
    moaklem

    SvarSlett
  8. Kjære, søte gode du!! :-)
    Hvilken tidsalder vi velger å bli foreldre i, hva?? Nei, det VAR nok mye bedre når vi var unge...eh, hehe...

    Men jeg har en ørliten anelse om hvor denne skjønne datteren din kan ha fått denne (utspekulerte??) sjarmen og listen sin fra... ;-)

    Svigerinnen min jobber i barnevernet, men jeg lover å ikke si noe til henne om barnearbeidet ditt! ;-)

    Klem fra Ingvild

    SvarSlett
  9. Forresten, hvordan har det gått med syprosjektene dine, a la 30-, 40-, og 50-tallet?? :-) Høres ut som en utfordring, men jeg er sikker på at du har taklet det med glans!! :-)

    Kafé og tur på Hanssen&Co en dag?? :-)

    SvarSlett
  10. Jeg er så enig så enig -menn i bunad er utrolig flott og stilig!! Men jeg liker dress også -så jeg har på ingen måte forsøkt å overtale han.. hihi..

    Hørtes ut som du hadde hatt en litt "bad day" i bunad *smiler*
    Ja jeg tror nok jeg skulle fått til å legge ut bunaden men det er bare det magen er ikke liten -et mer beskrivende ord er diger. Så tror jeg vil føle meg som en skikkelig stooor budeie. Så for min egen selvfølelse tenkte jeg at det var best å la den henge til neste år. Ha, ha..

    Ha en fin kveld.
    Klem

    SvarSlett
  11. hehe, lo høyt flere ganger av dette innlegget ditt!!:) Festlig liten jente!!!

    Tusen takk for utrolig hyggelig kommentar hos meg, veldig oppmuntrende!!! Kommer snart innom deg igjen for å kikke mer hos deg, men nå skal vår håpefulle straks i seng:)

    Finfin kveld til deg!

    SvarSlett