Øyeblikk

I dag har jeg egentlig hatt god tid. Jeg har besøkt litt forskjellige folk, jeg har lekt med barna og jeg har jogget en tur. Huset ser ikke ut, men det får så være.

I dag har det først og framst vært tid nok til å tenke litt. 

Og jeg har tenkt på dette:

For noen år siden hørte jeg en venn snakke om en bok, og at forfatteren hadde oppmuntret leserne til å tenke etter og finne ti markante øyeblikk i deres liv. (Jeg tror det var snakk om øyeblikk forbundet med noe positivt, men er ikke helt sikker.)

Det var yngstedatteren som fikk meg til å begynne å tenke på det med øyeblikkene igjen.

Jenta elsker å sove. Lenge og vel. Og når hun først våkner, så er det ikke sikkert hun likevel er klar for å starte dagen sammen med oss andre. Først ligger hun som regel lenge og koser med en av de åtte bamsene i senga.

Da jeg var inne og prøvde å hente henne siste gang, hadde hun funnet noen englevinger jeg har sydd til henne. (Tilda-vinger). Håret sto til alle kanter, hele kroppen smilte og hun lå og småpratet med en isbjørn eller en panda.

Og jeg tenkte; dette er et øyeblikk å samle på. 

(Så fulgte en lengre hverdagssekvens som gjerne kan gå i glemmeboken, med mye "gjøre sjæl", "ikke melk, men jus",  "skal bare" og mamma hever stemmen flere hakk-sekvens. Men det får så være.)

Etter hver roet det seg, og på joggeturen prøvde jeg å finne ti øyeblikk.

Det slo meg at det var få høytidsdager involvert i minnene. Få av de tingene som kanskje burde vært med, var der. Ingen fester, ingen storslåtte turer til eksotiske steder. 

Derimot kom jeg til å tenke på da jeg og en venninne badet på natta, og smugrøykte for første gang.

Og første gang jeg fikk til en telemarksving.

Og hva barna angår, husket jeg en gang jeg bar hun som den gang var to, hjem fra en lang stranddag. Hun var full av solkrem, sand og is, det var kveldssol og hun sovnet i armene mine. 

Eneste høytiden som var med, var da jeg bar yngstedatten til dåp.

Det er fint å ta seg tid til å huske litt. Tenke litt etter hva som betyr mest for en.

På joggeturen hadde jeg dessuten Bjørn Eidsvåg på øret, og han sang:

Tenk om det hadde vært eit sted

Ein kunne få tebake

Alle øyeblikk 

Ein ubetenksomt 

Berre lot gå forbi.

Eit slags hittegodskontor

For gamle skjulte minner

Vakre øyeblikk en overså

På grunn av dårlig tid

Eller av mangel på mot

Te å ta imot

Lykke til med ti øyeblikk:)

(Bildene viser greiner jeg har plukket fra en busk som heter et eller annet med pepper...)