So you think you can dance?

Det viser seg at jeg har danset i salaten. Og er det noe i verden jeg ikke kan, så er det å danse. 

(Jeg kan forresten ikke lukeparkering heller, matte får jeg ikke til, eller fysikk, eller det å spytte (husker du den gang det å kunne spytte var en nødvendighet for å bli akseptert blant gutta i gata...) eller stå på vannski eller ...joda, det er visst en del.)

Men altså; et av mine første blogginnlegg streifet innom et lokalt barnekor, og jeg skreiv at "det er ukas høydepunkt for eldstedattera".

"Javisstja" sa min gode venninne og datterens ballettinstruktør noen dager senere. Med litt såret stolthet i stemmen.

Ingen piruetter kunne hjelpe meg til å hoppe ut av den situasjonen.

Jeg har funnet ut at et blogginnlegg kanskje kan bøte på skaden.

MEN da jeg tenkte etter, så kom jeg vel til å tenke på følgende hendelse:

Jeg tipset et lokalt idrettslag om at ballettdamen (vi kaller henne det) kanskje kunne blogge for dem. Dette svarte ballettdamen: "At jeg skulle skrive på en blogg, er vel like usannsynlig som at du skulle danset ballett offentlig i tights". 

"Javisstja", var det min tur til å tenke. 

Skal vi si at dette går opp i opp, ballettdamen? Er vi skuls?

Nå skal det sies at jeg er en sånn person som har fått aerobikinstruktører til å le høyt (og jeg har sett at de har prøvd å skjulte det). 

Og når det er dansing i bryllup, så springer jeg mot toalettet i panikk.

For at jentene mine ikke skal måtte tilbringe brylluper på toalettet og for at de skal kunne trene aerobik (det ser unektelig mye mer fancy ut enn joggeturene mine, nemlig), så satser vi på barneballett. Og jeg syr mer enn gjerne ballettskjørtene deres. 

(Oppskrift for de som er interessert: Legg mange lag tyll oppå hverandre. Klipp ut en stor sirkel - og klipp så ut en sirkel i midten av sirkelen. Sy silkebånd i livet, træ i strikk. Og så er det bare til å pynte i vei:) Søtt skal det jo være...

Søt er forresten også ballettdamen. Og for å forklare det med popularitet for kor/ballett, så er det som kaffe latte og sjokolade for meg. Begge deler er like fantastisk og like uunværlig.

(Dette er ikke et bilde av ballettdamen. Ei heller meg (selv om det nok heller mer mot meg enn henne.) Det er verdens beste dagmamma som har sydd dukka til jenta vår. For ei dame!)