mandag 5. april 2010

(Enda) en god start!



Jeg har begynt å hekle. Passe små brikker. Så små at jeg kan hekle flere i løpet av en kveld, og små nok til at jeg føler meg produktiv og effektiv uten at jeg legger ned for mye arbeid. Det liker jeg.

Kanskje kan det bli et teppe, tenker jeg. Uten å tenke for mye på det. For en blir jo lettere motløs hvis en tenker over hvor mange små lapper en faktisk trenger for at det skal bli nok til et teppe.

Mens jeg satt der og prøvde å ikke tenke over hvor mye en må hekle for å få nok til et teppe, så kom jeg til å tenke på ullteppet jeg har strikket på i noen år nå. Det ligger så fint i en kurv oppe. Nesten ferdig.

Og så kom jeg til å tenke på den ene leggvarmeren jeg heklet i høst. I desember en gang ble jeg så satt ut over hvor store leggvarmerne måtte hekles, og hvor stor leggen min dermed faktisk måtte være, at jeg ga opp.

Deretter kom jeg til å tenke på lappeteppet jeg sydde nesten ferdig i sommer.


Og som i en ond svart sirkel, kretset tankene inn på tunikaene og ballongbuksene jeg har begynt å sy til barna.

I samme hylle som tunikaene ligger det en vimpelrekke jeg har begynt på.

Mest imponert er jeg over en venninne som faktisk tok tak og broderte ferdig en korsstingspute som hun hadde begynt på den gang hun gikk på ungdomsskolen. Og det er visst en stund siden vi gikk der...

Når en er ute på galeien, så er det alltid godt å vite at en ikke er alene på ferden. Derfor var gleden stor da jeg på bruktbutikken fant en egen hylle for påbegynte syprosjekt. Nå kan det være at en del av disse aldri ble fullført pga akutt grå stær (en del tydet på det), men det kan også hende at sydamer til alle tider har latt seg friste av nye garnnøster og moderne stoffer.
("Å, nå er det visst ut med makramè, det er korssting og hardangersøm som er det nye," sa de kanskje der de satt foran kakkelovnen sin).

Og det er jo også et supert tips til den som ikke sliter med å fullføre sytøy, men som synes det er vanskelig å komme i gang. På nærmeste bruktbutikk kan du med stor sannsynlighet kjøpe deg et intrikat sytøy til en overkommelig pris. Sannsynligvis med nål og trå inkludert. 



For min egen del må jeg vel først og fremst se til å få sydd ferdig de seks påskeeggene som ligger klippet og klare. Sesongen synes på mange måter å nærme seg slutten for dem.




6 kommentarer:

  1. Tusen takk for koselige ord inne hos meg ♥ du har jo en kjempefin blogg du også :) gleder meg til å følge deg ♥ og se hva du ender opp med de fiiine lappene du har heklet.

    SvarSlett
  2. Så fantastisk flott du skriver!!! Hadde det egentlig litt travelt nå, men ble jo bare sittende og lese og lese og lese, le og nikke:) Lo godt av halvferdige prosjekter, for jeg er så veldig med i den klubben. Når det handler om slike myke materialer som garn eller tekstiler, er jeg helt ute og kjører. Starter så friskt opp, og sender det til min mor for ferdigstilling sånn etterhvert...har alltid holdt på sånn.
    Du får fortelle oss hvordan det går med lappene dine:)
    Tusen takk for koselige kommentar inne hos meg, og her blir du ikke kvitt meg....for denne skrivegleden skal jeg følge. Helt til jeg kastes ut..hehe:) Så får du tilgi at jeg er verdens dårligste til å kommentere. Det handler om at det alltid er et barn som roper MAMMA akkurat når jeg setter meg ned...pussig det der:)
    God vår og hverdag.
    Klem

    SvarSlett
  3. Tenk å klare å få MEG til å virke som et sytøyvidunder! Det er et kunststykke bedre enn noe annet og jeg takker og bukker. :) Takk for utrolig artig lesning på bloggen. Pakkehistorien er bedre enn den skumleste påskekrim.

    Glad i deg, Karensnella mi.

    SvarSlett
  4. Gunnhild! Ingen som har tilbragt sommerens fineste soldag på et svaberg mens en innbitt strikker ferdig en grønn babybukse, kan komme unna tituleringen "Sytøyvidunder" :)

    Og så vet du at jeg ligger våken i tre netter etter å ha lest påskekrimmen på TINE-kartongene, og må derfor stå for krim på egenhånd:)

    Det siste syprosjektet (som nå står oppført på familiens aktivitetskalender) er "husk å sy blått hjerte til Mattias".
    Tjo og hei og klem til deg!

    SvarSlett
  5. dette høres kjent ut...:-)
    Ellers ble jeg hoppandes glad av skrytet ditt...
    klem

    SvarSlett
  6. Ha, ha, dette høres kjent ut! Jeg har en del lapper liggende, lapper som aldri ble noe mer enn lapper...
    Takk for koselig kommentar hos meg, smilte godt av historien og fikk litt vondt av hun som ønsker seg en uoppnåelig DS.

    SvarSlett