Helt OK å være husmorblogger

Jeg er ikke så mye online nå om dagen. Men når jeg først leser blogger, så leser jeg meg opp på alle de siste innleggene til dere jeg følger med på (det går med litt tid på denne blogghobbyen, innser jeg...).

Det er så mye spennende, morsomt, kreativt, fjasete, nydelig, ærlig og klokt der ute. Takk for inspirasjon. Takk også for alle koselige kommentarer - det er jo kjempegøy dette bloggopplegget:)

Jeg må innrømme at jeg lenge forholdt meg til blogging med en blanding av fascinasjon, interesse - og en smule ironisk distanse. Men nå er jeg rett og slett litt fortapt i denne verdenen:)

Tusen takk også til Cecilia og Heidi for awarder. Det er to blogger som jeg alltid må lese ALT hos. Kjempegode bloggvenninner (ja, en kan vite noe om mennesker selv om en bare har møtt dem på nettet:) som jeg setter STOR pris på! Jeg ble kjempeglad, - dere gode, kreative og flotte jenter!

For bare å stupe inn i dette blogguniverset igjen (den nye husmordrømmen, kalles det visst), har jeg i bloggingens ærende i dag trukket opp på soverommet hvor jeg har benket meg foran en

- hvitmalt pult (kjøpt på loppis for 20 kroner).

- med fattigmannssølvvase med magnoliablomster i (falske, men likevel).

- På pulten står dessuten en lyseblå greengatevekkeklokke (siden hele nabolaget våkner når den ringer, så er den ikke så praktisk. Dessuten tikker den så høyt at det er vanskelig å sove. Og av og til (faktisk ikke så sjelden) har ungene skrudd litt på den slik at den kaster sin SINNSYKE lyd utover hele huset og fører til panikk og angstlignende situasjoner for den som er uforberedt på lyden. Derav klokkeradio).

- Det ligger en lyseblå småblomstrete greengatebrikke på pulten.

- Det står noen små, hvite trebokstaver her (forbokstavene våre). (Hvor lenge kommer det til å være in med bokstaver, lurer jeg. Det er jo faktisk en litt merkelig trend. Men koselig også, og jeg biter uansett på.)

- Foran meg henger blårutete gardiner og blafrer (i den grad panelgardiner blafrer) i kveldsbrisen (sydd av stoff fra Stoff og Stil. Selvfølgelig.)

- For anledningen har jeg på en hvit kjole med masse blonder og (hold dere fast) et blomstrete forkle.

- Ved siden av meg ligger en bunke blader (snart nok til å sette et belte rundt dem slik at de blir nattbord a la ROM 123 eller Bolig Pluss, men jeg kan liksom egentlig ikke se det helt for meg).

- Og på veggen henger et gammelt "engel står bak barn som leker ved elv"-bilde - selv om den religiøst
inspirerte interiørtrenden nok er på vei ut. Tror jeg. Men jeg vet ikke. Uansett så fikk jeg det av bestemor da jeg var liten. Så det får henge.

Som dere sikkert forstår: Den ironiske distansen til husmorbloggingen er WAY GONE!

Way gone er forresten også de 100 tulipanene (jeg måtte bare telle...) som blomstret i min pittelille hage. Sånt skjer visst når de ikke får vann (og klorvannet fra boblebadet hadde tydeligvis ingen god effekt heller...)
Så neste husmorprosjekt er å grave opp alle løkene og TØRKE dem, slik at de kan settes i jorda neste høst. (For to år siden satte jeg tulipanløk sent på kvelden den 22. desember. Funket som bare det!)

Å TØRKE løk føles veldig voksent og veldig bloggete. Og så skal jeg kjøpe inn en haug av pelargonier til uka som kan erstatte tulipanene. Det er husmora si, det!