Hvis min mann blogget...

Lyseblå og hvit dørmatte. Ikke helt praktisk...

Hvis min mann hadde hatt en blogg, er dette noe han ville ha skrevet om. "Det er veldig mye upraktisk innen interiør." Og så ville han kommentert på følgende (dette gjør han nemlig ofte i hverdagen):

Greengate-kopper uten hank. Varmt og vondt.

 Gjenstander av glass på badet. Så langt er en stk bilderamme og en stk drikkeglassholder gått i flisene. Det som vises her, samt stort smykkeskrin og såpedispenser i glass lever nå på lånt tid.

Voksduk. Dette var min manns innkjøp, faktisk. Men han trodde da at jo dyrere en voksduk er, jo lengre holder den. Uff, så ung og naiv... Nå irriterer han seg over voksduk som faktisk trekker til seg tomatflekker. Og, hvis en gnikker på den med feks rød fille, så blir den full av røde merker.

TV-benk fra Ikea er forsøkt frisket opp med knotter. Disse knottene henger seg fast i alt, og har etter hvert blitt temmelig dyre i drift, ødelagte gensere tatt i betraktning.

Forkle og oppvaskkost som helst ikke skal bli skitne. Fruen spankulerer oftere i hagen med forkle på for å se litt huslig ut, enn hun baker med det. Når sant skal sies.

Bokstavene brer om seg i vårt hjem. For det første er det ikke særlig praktisk med hvite gipsvegger i yttergangen. For det andre får en aldri malt gangen på nytt hvis en ikke snart tar ned bokstavene. Sies det.

Vi nærmer oss el grande finale. Fruen har sydd stoltrekk. Uten å vaske stoffet før hun sydde, da hun trodde påskriften "stoffet bør vaskes før bruk" var en liten overdrivelse. Siden stoltrekk ofte blir skitne, men nå viser seg å krympe i vask, må en snart sy nye. Og det er ikke fruen særlig lysten på. Barna er derfor instruert i å løfte av trekkene hver gang de spiser feks taco eller pasta. Og det er visst litt for ofte.

Vinneren innen min manns frustrasjon er likevel dette koppehåndkledet som ligger oppå microbølgeovnen. Fruen ønsker gjerne å skjule både micro og benkeplater (mørkegrå), og brer om seg med lavendel-koppehåndklær. Som må reorganiseres hver gang microen skal åpnes.

For den som fremdeles henger med, så kan jeg for egen regning si at hvit blondekjole og sølvmokasiner er høyst UPRAKTISKE for løpeturer i skogen. Jeg er også litt redd for at hvit kjole også blir gjennomsiktig når en blir gjennombløt av svette. 

Eldstedattera og bestevennen forsvant en time i dag, og jeg måtte altså på letetur i skogen.

Heldigvis ble de funnet. 

"Vi må ikke kjefte på dem," sa min mann i telefonen.

"De har samlet inn penger til de fattige".

Hele 72 kroner fikk de inn. 

De hadde ringt på hus og stoppet forbipasserende.

Min mann møtte i etterkant en dame på veien - og han spurte om hun kanskje også hadde blitt stoppet av de små pengeinnsamlerne.

"Ja, men jeg svarte at jeg ikke hadde penger på meg," fortalte hun.

"Å, er du også fattig, da?" hadde de spurt.

Så nå skal pengene sendes til Burma, har eldstedattera bestemt. 

Jeg tror vi runder av litt oppover. Og så får jeg heller kutte litt ned på upraktiske interiørinnkjøp:)