Helt OK å være husmorblogger

Jeg er ikke så mye online nå om dagen. Men når jeg først leser blogger, så leser jeg meg opp på alle de siste innleggene til dere jeg følger med på (det går med litt tid på denne blogghobbyen, innser jeg...).

Det er så mye spennende, morsomt, kreativt, fjasete, nydelig, ærlig og klokt der ute. Takk for inspirasjon. Takk også for alle koselige kommentarer - det er jo kjempegøy dette bloggopplegget:)

Jeg må innrømme at jeg lenge forholdt meg til blogging med en blanding av fascinasjon, interesse - og en smule ironisk distanse. Men nå er jeg rett og slett litt fortapt i denne verdenen:)

Tusen takk også til Cecilia og Heidi for awarder. Det er to blogger som jeg alltid må lese ALT hos. Kjempegode bloggvenninner (ja, en kan vite noe om mennesker selv om en bare har møtt dem på nettet:) som jeg setter STOR pris på! Jeg ble kjempeglad, - dere gode, kreative og flotte jenter!

For bare å stupe inn i dette blogguniverset igjen (den nye husmordrømmen, kalles det visst), har jeg i bloggingens ærende i dag trukket opp på soverommet hvor jeg har benket meg foran en

- hvitmalt pult (kjøpt på loppis for 20 kroner).

- med fattigmannssølvvase med magnoliablomster i (falske, men likevel).

- På pulten står dessuten en lyseblå greengatevekkeklokke (siden hele nabolaget våkner når den ringer, så er den ikke så praktisk. Dessuten tikker den så høyt at det er vanskelig å sove. Og av og til (faktisk ikke så sjelden) har ungene skrudd litt på den slik at den kaster sin SINNSYKE lyd utover hele huset og fører til panikk og angstlignende situasjoner for den som er uforberedt på lyden. Derav klokkeradio).

- Det ligger en lyseblå småblomstrete greengatebrikke på pulten.

- Det står noen små, hvite trebokstaver her (forbokstavene våre). (Hvor lenge kommer det til å være in med bokstaver, lurer jeg. Det er jo faktisk en litt merkelig trend. Men koselig også, og jeg biter uansett på.)

- Foran meg henger blårutete gardiner og blafrer (i den grad panelgardiner blafrer) i kveldsbrisen (sydd av stoff fra Stoff og Stil. Selvfølgelig.)

- For anledningen har jeg på en hvit kjole med masse blonder og (hold dere fast) et blomstrete forkle.

- Ved siden av meg ligger en bunke blader (snart nok til å sette et belte rundt dem slik at de blir nattbord a la ROM 123 eller Bolig Pluss, men jeg kan liksom egentlig ikke se det helt for meg).

- Og på veggen henger et gammelt "engel står bak barn som leker ved elv"-bilde - selv om den religiøst
inspirerte interiørtrenden nok er på vei ut. Tror jeg. Men jeg vet ikke. Uansett så fikk jeg det av bestemor da jeg var liten. Så det får henge.

Som dere sikkert forstår: Den ironiske distansen til husmorbloggingen er WAY GONE!

Way gone er forresten også de 100 tulipanene (jeg måtte bare telle...) som blomstret i min pittelille hage. Sånt skjer visst når de ikke får vann (og klorvannet fra boblebadet hadde tydeligvis ingen god effekt heller...)
Så neste husmorprosjekt er å grave opp alle løkene og TØRKE dem, slik at de kan settes i jorda neste høst. (For to år siden satte jeg tulipanløk sent på kvelden den 22. desember. Funket som bare det!)

Å TØRKE løk føles veldig voksent og veldig bloggete. Og så skal jeg kjøpe inn en haug av pelargonier til uka som kan erstatte tulipanene. Det er husmora si, det!

Tripp trapp treleker (og awarder)

Treleker er fine leker, syntes jeg.

Og kjøpte inn et passe utvalg da yngstedattera fylte ett år.

Bare så det er sagt, dette er et slags "jeg kryper til korset og innrømmer nå at min mann og min mor kanskje hadde noen poeng angående treleker, likevel". 

For de har nemlig kommentert følgende:

- Bygger en et 1,5 meter høyt tårn av treklosser, er det vondt å få de øverste klossene i hodet.

- Små barn veiver litt med hendene. Det føles mer bekvemmelig når de treffer en i hodet med en plastboks, enn med en hard treklosse.

- Det søte tretoget jeg kjøpte, er direkte farlig, om en i lek faller oppå det.

- Treleker har ofte en litt stivere prislapp enn andre leker. Likevel er ikke selve prislappen den økonomiske utfordringen. Det største verditapet vises på parketten (1,5 meter høyt tårn raser i gulvet), på veggene (kappkjøring med tredukkevogn), på pyntegjenstander (kjøkkenleker i tre kastes rundt. For det er vel vanlig å behandle mat på den måten i de pene kjøkken?) og plaster (ja, det var det der med litt tunge gjenstander med harde kanter).

Nå betyr ikke dette på noen måte at jeg ikke liker treleker lengre. Det betyr bare at jeg innser at overnevnte hendelser kan representere visse skjær i sjøen.

Men det betyr ikke dermed at treleker ikke lenger skal i hus. 

For; når en står foran viktige avgjørelser, kan det være lurt å skrive en liste med "for" og "imot". 

Er det bekymringsverdig at jeg som mor da, på tross av trelekenes skadeomfang, likevel heller mot at det er flere fordeler enn ulemper ved treleker..?

Om en uke åpner Mayo farlig nær meg. Med mange treleker. Og Greengate. Kan bli en dyr fornøyelse, antar jeg. Og jeg har allerede notert ned en del gaver barna kan ønske seg. Men tror kanskje jeg må kjøpe det til meg selv. For de ønsker seg jo bare DS og Kaptein Sabeltann utkledningstøy for tiden. (Pluss matboks, da. Hvorfor ønsker de seg alltid flere matbokser?!)

Men nå, noe annet og veldig trivelig:

Jeg skal dele ut noen awarder. Jeg må jo si at når jeg har en håndfull awarder, så må det da være en viss form for awardinflasjon på det glade bloggenett?!? Men jeg dveler ikke så alt for lenge ved den tanken, og gleder meg i stedet over dem alle:)

Men fordi inflasjonstanken nå engang meldte seg, så har jeg tenkt å være litt Gjedrem her, og ikke gi awardene til tolv andre, men til tre fine bloggere:)

La meg begynne med Janne Lillian (nå skulle jeg mestret det å skrive hjertetegn i teksten her, Janne...) som alltid har tid, som alltid kan lytte og oppmuntre og som er utrolig snill. Hun har en kjempefin blogg. Hjemmet hennes er helt utrolig koselig, - Jannes smak er uslåelig! Og i et stresset hverdag hvor en bare ikke får tid til å stikke innom og nyte stemningen der HVER dag, så er det jo fint å kunne besøke bloggen:) Glad i deg, Janne. Du får denne som jeg fikk fra Cecilia:)

Og Cecilia, hun er et av mine beste digitale kjennskap. Hun har en helt utenom det vanlige flott blogg, og jeg tror kanskje hennes tran er litt sterkere enn andres, for hun er så flink og produktiv. Det er stadig spennende prosjekt der til å bli inspirert av. I tillegg skriver hun så varme og gode kommentarer. Glemte jeg å nevne bildene hennes nå? Synes du bare skal gå inn og se, jeg:) 

Du får denne awarden som jeg fikk fra Maria, som har en veldig koselig blogg. Tusen takk, Maria! 

Så har jeg fått to pokaler, fra Cecilia og fra Elisabeth. Sistnevnte er enda en dame med enorm energi. Hun skriver mye morsomt, og er også så god til å kommentere.

Siden det PAR med pokaler, så måtte det bare bli til tvillingpappaen Hans Martin. Med fire barn og fremdeles hodet såpass over vannet at han på toppen av det hele skriver de herligste blogginnlegg om tvillingjentene sine, så fortjener han begge to. I tillegg stiller han opp - og er alltid positiv hvis en trenger hjelp! Takk! Tror ikke jeg skal be ham om å skrive tolv ting om seg selv (tror det var den utfordringen som fulgte med pokalen), men oppfordrer han heller til å skrive et blogginnlegg innen tolv dager. Tar du den? :)

Nå skulle jeg jo skrevet både den ene og den andre lista om meg selv.

Men nå har jeg brukt så lang tid foran PCen at jeg tror jeg må stupe inn i hverdagen igjen. Regner ikke med at noen har orket å lese så langt heller:)

Men her har dere tre på snei om meg:

- Har kjørt inn et vindu på Jysk sengetøylager (og det viste seg å ikke være helt uvanlig. Utrolig nok.)

- Jeg har spist marsvin, "balut" (egg med kylling i som har vært kokt i ca 24 timer), antilope, maur osv. Jeg har altså reist en del, til mange mange spennende steder. Men det er LENGE siden nå. Føles iallfall sånn.

- Jeg kunne Johannes 3,16 fra Bibelen utenat på gresk lenge før jeg begynte på skolen. Pappa er prest, og trengte vel en puggemakker i studietiden. Ikke vet jeg. Men prøvde meg på greskstudier senere. Det var tydeligvis ikke mye som satt igjen. For det er eneste gang jeg har måttet ta om igjen en eksamen. Ga meg etter ti studiepoeng. Og er glad for det:)

Hadde egentlig tenkt å sette inn bilde av "balut" her, men måtte heller bli en av reisefavorittene; Zanzibar. Balut ble rett og slett for drøyt. Kan ikke forstå at jeg har spist det... (Men det var et veddemål. Og jeg liker å vinne. Og jeg tror jeg brakk meg litt kjapt også...)