Greengatebunad?

Hvor er den andre?

Det er fire dager igjen. Så må alt være klart. Innen den tid skal:
1: Bunadskjorter lokaliseres, legges i fryser og strykes (og jeg kommer til å få lyst til å sy nytt trekk til strykebrettet - og heller gjøre det)
2: Flagg skal lokaliseres, men når vi finner ut av de er fulle av is fra i fjor, så må vi kjøpe nye. Nille er sikkert utsolgt, og vi ender opp med noen dyre og ikke finere flagg uansett
3: Bunadsløyfer skal i hus. (og jeg kommer til å få lyst til å sy selv, og ender opp med noen rare sløyfer i Tildastoff som på ingen måte ligner på rødt, hvitt og blått)
4: Jeg kommer til å finne ut at jeg ikke kommer til å finne bunadskoene fra eldstedattera uansett, og må kjøpe nye til minstejenta
5: Jeg kommer til å komme på at mannen skal synge, og at han derfor trenger strøket skjorte han også (ellers kan en jo nemlig bare stryke den delen av skjorten som vises når jakken er på, har jeg funnet ut.)

Og når 17. mai kommer, er jeg like ør og trøtt som en gjennsomsnittelig russejente fra Bærum (det er alltid verst stilt med russen i Bærum, nemlig.)

Men hvor er skjorta?

Selvsagt kan dette unngås ved at jeg tar tak allerede nå i dag. Men plutselig viste det seg å være tomt for Milo her i huset, og da får skjortevasken vente til i morgen.
Bunad er noe styr, likevel blir jeg glad og tildels også opprømt over dette klesplagget. Og jeg vil at alle i familien skal ha bunad. (Spesielt mannen. Menn i bunad – JA til det! Prøvde å overbevise ham om å ønske seg bunad til trettiårsdagen, dessverre syntes han selv at et golfsett var mer anvendelig. For noe tøys!)
Rundt 17. mai tenker jeg ofte litt på bunad. Blant annet tenker jeg nå på at det faktisk bare er ni år til eldstedattera skal konfirmeres. Bør jeg da melde meg på kurs i bunadsøm snart?

Men da skal bunadstype velges. Og det bør hun kanskje få bestemme selv?
I alle tilfeller så har jeg begynt å kikke på bunader. Ikke alt er like fint, for å være helt ærlig.
Det er vel også grunnen til at folkedrakter har dukket opp.

Nå har jeg imidlertid en etterlysning (eventuelt en bedriftside for den som er interessert i det): Hvor er Greengate-bunaden?
Jeg ser for meg lavendel-underskjørt med hvite prikker. Et hvitt forkle med noen enkle blomster på. Hvit skjorte og lysgrønn vest. Et sjal med små roser.

Direkte fra designerblokka.

Hvor mye mer sommerlig og fint kan en egentlig få det? (Se bort fra skissen, da. Se det for deg heller).

Jeg ble glad ved tanken. Min mann var ikke enig. Han er stort sett positiv til alt småblomstrete som kommer i hus, men her mente han at det gikk en grense. (Han har forresten også gitt beskjed om at jeg må bære den nye GGkjølebagen min selv).

Potensielle bunadmønstre?

Men hva sier dere - er greengatebunad liv laga?

(Åååååååååååå, jeg håper det!)

(I møte med Greengate kan en lett gå litt for langt. Som da min gode venninne Marthe prøvde å bestille bløtkake til meg i lavendel (med hvite polkadotter på). Konditoren hadde aldri hørt om den fargen. Lys blå, da, spurte Marthe. Jo, det skulle han få til. Jeg fikk turkis bløtkake med hvite prikker - og ble kjempeglad! Takk!)