Bikinisesong og traumer

Bridget Jones iført badedrakt. Og lettere til sinns enn det jeg var på fredag...

Fredag: Ved siden av et barnebasseng, sammen med flere tusen andre mennesker, innser jeg at jeg ikke har tatt alvoret ved bikinisesong innover meg før det plutselig var for sent. Dette gikk galt: 

Januar: Gikk inn for å slutte med Pepsi Max. Men så var det så kaldt og fælt ute og jeg gikk på en Pepsi Max-smell. Igjen.

Februar: Jeg kjøper inn alt tilbehør og lager de lekreste kyllingsandwicher med masse salat og kylling. Men det blir dårlig tid på morgenen og jeg går tilbake til kjøpelunsj på jobb. Salaten blir hårete og grå i kjøleskapet.

Mars: I et øyeblikk hvor blodsukkeret må ha vært svært lavt, og impulskontrollen på bunn, kjøper jeg sykkel på XXL. Et kupp! Kjøper sykkelbukser, hjelm og alt annet samtidig. Matte har aldri vært min greie (jeg er tilbøyelig til å anta at mennesker som liker matte er lettere dysfunksjonelle), likevel regner jeg med stort mot ut hvor mange tusen jeg ALT i ALT vil spare på å begynne å sykle til jobben. I tillegg vil jeg kunne spise hva jeg vil, og likevel forbrenne supermye før bikinisesong. Alt er fint, helt til jeg forteller om sykkelplanene på jobb. Vi må vaske lunsjbordet etterpå, for der har latteren rammet mine kollegaer så momentant at lunsjen flyter fritt. Viser seg at jeg verken har tenkt på at jeg må gjennom 2321 meter lang tunnel på vei til og fra jobb, ei heller at den eneste dusjen som finnes på jobb er en liten slange med kaldt vann som er plassert over et gammelt hammonorgel, ved siden av et sikringsskap. Det blir helst bil framover.

Ikke til å stikke under en stol at det ble mye muffinskos i vinter.

April: Jeg har nå jogget jevnlig i over et år. Egentlig har jeg alltid vært flink til å trene. Men nå, med jevne løpeturer, har jeg LAGT PÅ MEG. Hva!?! I et lyst (eller mørkt) øyeblikk på joggetur, tenker jeg at hvis jeg utelukkende lever på smoothies, grønnsaker og frukt i TO måneder, så må jeg jo være der jeg vil innen fellesferien. Samme ettermiddag kommer jeg på at jeg egentlig ikke liker frukt så godt, men at sjokolade er deilig...

Mai: Jeg runder tretti, finner mitt nye og mer modne og indre opplyste meg, og bestemmer meg for at det er helt OK å gå opp en klesstørrelse for hvert tiår. Da blir jeg akkurat passe god og rund bestemor innen en passende alder. Får noen deilige tunikaer og kjoler som skjuler det som bør skjules - og glemmer bikiniinfernoet for noen uker. Tenker at så lenge håret er langt og blondt og kroppen solbrun, så er det ingen som bryr seg med resten.

Juni: Vi befinner oss altså på åpningen av Sørlandets nye attraksjon: Badelandet. Plutselig står jeg blant tusener av andre mennesker. Og av disse er halvparten utstyrt med kamera. Og halvparten av disse igjen tar bilder til blader, aviser, nettaviser og magasiner. Panikken rammer meg. Jeg går rundt i halvørska og mumler "jeg kan passe på vogna og bilnøklene, bare bad dere". Jeg har helt glemt å sole annet enn armer (ryggen er bare rød og flasser) og bein. Bikinisesongen kom litt brått på.

Bilde fra åpningen av Badelandet. Hvor jeg IKKE sprader rundt i bakgunnen (bildet er frekt og freidig lånt av Dyreparken.com. OK? Håper jeg...

I etterkant, da jeg kom hjem, bestemte jeg meg imidlertid for å komme meg i bikini igjen ved første anledning. I frykt over at døtrene skal snappe opp mammas forvirrede tanker og dermed ende opp med ødelagt kroppsbilde. Dessuten kom jeg til å tenke på at det trolig ikke er noen som legger merke til hvordan andre ser ut på sånne dager - for de fleste av oss er jo så stresset på egne vegner. 

Og det siste dessuten-et: Jeg gikk hjem og leste fra visdomsboken "Bridget Jones". Min kjære Bridget hadde slanket seg i ATTEN år (med selvdisiplin på mitt nivå), og hadde endelig nådd idealvekten. Etter hennes første fest med ny idealvekt, ringte hennes venn Tom og spurte om hun var syk, hun så nemlig så dratt ut, litt sliten og tam. 

Bridget reflekterer følgende: "Nå føler jeg meg tom og forvirret - som om et teppe er revet bort under føttene mine. Atten år - bortkastet. Atten år med innkjøp av lange skjorter og gensere og rygging ut av rom i intime situasjoner for å skjule baken min. Millioner av ostekaker og tiramisuer, titalls millioner skiver med emmenthaleost som ble lagt igjen på tallerkenen. Atten års kamp, forsakelse, slit og strev - til hvilken nytte? Atten år - og resultatet er "sliten og tam". Jeg føler meg som en forsker som oppdager at hele livsverket har vært et eneste stort feilgrep."

Tildadukkene. Ikke helt strømlinjeformede. Men til å bli glade av - og i. Sånn er det gjerne her i livet.

Jeg gleder meg over at Bridget kunne ta smellen for meg, så slipper jeg det selv. Og i dag badet jeg derfor blant tusener andre mennesker. Og satset på at Jannes bringebærrosa neglelakk (takk, Janne!) og lange øredobber bidro til at ingen tenkte så mye på kroppsdeler som verken hadde sett solstråler eller vekter.

Dere, nå er sommeren her - NYT DEN!

(Det er bare såvidt jeg tør å publisere dette, for jeg ønsker ikke å såre noen. Kropp er jo sensitive greier. Jeg skriver bare litt for å ha det gøy, altså. Håper alt er OK:)

 

Forballgalskap og bleier

Det er dessverre en utbredt misforståelse at paven har uttalt: ”av alle unyttige ting, er fotballen det viktigste”. Jeg er redd det har legitimert mye galskap.

VM og fotball tar så mye plass. Synes jeg.

For eksempel la en kampen mellom Danmark-Kamerun midt i Victorias bryllup. Her har det nok ikke vært samlivsterapauter involvert i koordineringen av vielse/kampoppsett. Jeg aner en del irritasjon i de norske hjem den kvelden. (For ikke å snakke om blant de danske gjestene i bryllupet).

En skal ikke se bort fra at krangel, murring og dårlig stemning fra denne kvelden på sikt kan føre til utstrakte samlivsproblemer blant landets par.

Hos oss så vi kamp. Jeg har nemlig fått med meg at en del mener at det er ”mindre intelligent” å være opptatt av de kongelige.

Under bryllupssendingen før kampen ble det visstnok tydelig for mine familiemedlemmer at jeg kunne mer om de kongelige enn både de og jeg hadde trodd. Så da kampen begynte, var jeg såpass beskjemmet over min kongelige ekspertise, at jeg valgte å ikke protestere mot kamp på TV.
Men om det er ”mindre intelligent” å være opptatt av kjoler, prinser og blomster, er det overraskende stuereint å like fotball. Og alle vil være med på festen. Til og med Libero har slått seg på fotballbølgen.

Da jeg skulle kjøpe bleier til minstejenta, kom jeg hjem med en pakke der alle bleiene hadde fotballnummer bakpå.

I går var jeg og jentene i Dyreparken. Ved slutten av dagen benket vi oss foran forestillingen ”Kardemommebyfesten”.

Bildet har ikke noe med saken å gjøre. Men er fra gårsdagens Dyreparktur. Snille dyrepassere lar barna hjelpe til med fòringen. I alle fall om mor legger godviljen til når hun spør (Ja, hver gang NÅR mor spør dyrepasserne om noe, det er nok ikke bare snakk om den gang DA...)

Yngstedattera hadde relativt kort kjole, og hadde kastet tightsen. (Slik tøffe jenter gjerne gjør.)

Dermed har nok den tre år gamle gutten bak henne sett litt av bleiebaken...

Han sneik seg innpå bakfra. Og midt under ”papegøyen fra Amerika” så han sitt snitt til å løfte opp hele kjolen hennes – og stirret begeistret på fotballbleierumpen.

Paven burde snarest på banen og uttale seg om fotball igjen. Formanende denne gangen. For å redde frustrerte fruer, enkle guttesjeler, overivrige bleiedesignere og skrantende ekteskap fra fotballens galskap. Men jeg er redd skaden allerede har skjedd…

Award til alle!

Sharing some love!

Fordi Victoriatiden er tilbake (for ei dame hun er!), fordi det er sommer og sol, fordi supervenninner arrangerte overraskelsesbursdag for meg på fredag - og fordi jeg nok er litt sosialdemokrat - så skal jeg i dag feire med å gi videre awarder og utfordringer.

Jeg blir kjempeglad for awarder. Men så synes jeg ikke det er så lett å gi videre. Her er jeg direkte skadet av for mange jobber der mye handler om å formidle at alle er like flotte, "det er ikke det du får til, men den du er som betyr noe" - i tillegg til at en har mast en del på ungdommer om at "ingen må utelukkes nå", "dere må ikke gjøre forskjell på noen" osv osv. Derfor er jeg ikke helt komfortabel med å skulle dele ut til bare noen få.

Blomster på trappa mi.

Men nå har jeg altså gjort noe lurt. Synes jeg. Jeg har spart på awarder og utfordringer. Og nå skal det drysses ut! (En gang før har jeg trukket noen linjer til Gjerdrem og inflasjon angående awarder og sånt, men nå tar jeg det helt ut andre veien.) Jeg har tenkt å gi til alle følgerne mine (Nå er det fint å være liten blogger uten 1000 følgere!)!


Først: Janne Lillian. Initiativtaker til overraskelsesbursdag, fantastisk venninne, inspirasjon, glede, lyttende og morsom - jeg er så utrolig glad i deg! Du er noe helt for deg selv! Og så har hun til og med en kjempefin blogg!
Du får "beautiful blogger" award som jeg fikk fra Cecilia.

Og Cecilia - som har en blogg som alle burde besøke så ofte som mulig - får utfordring om å skrive seks positive ting om seg selv - og legge ut et bilde. Jeg vet du har gjort det før, men dette er egentlig bare for å få sagt at jeg er så glad jeg har truffet på deg her inne på word wide web:)

Utfordringen, som jeg fikk av Janne Lillian, går også til min kjempegode venninne Maren Elise. Nå må du blogge, da, Maren!
Lina er en kjempefestlig trønder. Sett bort fra at hun ikke avstår fra trønderrock, så er dette utelukkende et berikende bloggbekjentskap.
Elisabeth er en av disse bloggerne som må ha eget energilager, og som dermed får presset over gjennomsnittet mye blogging og kommentarer inn i hverdagen. Takk for alle koselige kommentarer, Elisabeth. Jeg liker deg:)
Vivian har en veldig koselig blogg som jeg stadig kikker innom. Nå for tiden får jeg litt dårlig samvittighet når jeg er innom, for Vivian trener og planter blomster - noe jeg ikke helt har klart å følge så godt opp denne våren...
Den sjette bloggeren som får denne utfordringen, er Drømmehjerte. Smartere dame skal en lete lenge etter. I tillegg til å være faglig dyktig, viser hun seg nå å være en fantastisk syerske! Jeg bøyer meg i støvet for deg:)

Så tar vi en "beautiful blogger", dere. Heidi, som skriver så fint og ærlig, og som jeg bare blir mer og mer glad i, har gitt meg en slik award. Jeg takker - og tillater meg å sende den tilbake! Deretter sender jeg den videre til Anne Grete med Gledelig Tanke. Takk, Anne Grete, for det du deler med oss andre. Er det noe av det jeg leser på blogg, som jeg helst skulle hatt i bokform - så er det dette. Gå innom og les! Men husk lommetørkle...

Barbro og Størstepia har gitt meg en utfordring om å skrive seks positive ting om meg selv. Pluss bilde.
Jeg sender utfordring til Bustenellik. Veldig morsom blogg som jeg smiler godt med. Og hun har en giveaway nå som dere andre bare skal se til å ligge unna, for den vil jeg vinne. Tjoho:)
Bergljot er blant mine favoritter. Når jeg leser bloggen hennes, blir jeg minnet om at de festligste folkene i Norge bor i Rogaland. En annen som får meg til å tenke det samme, er Janet. Flott blogg - og der er det også giveaway nå om dagen, gitt. Gå inn og se, da vel.
I samme slengen tar vi med Pia som er kjempefestlig. Giveaway der også, gitt. Mammadamen er kjempeflink og klok - og står bak de fantastiske "lykketipsene". Thing er en annen flott blogg. Skriver bra, festlig og har dessuten verdens herligste kafebilde som header.
Jeg har èn mannlig følger. Han kan ikke beskyldes for å være overaktiv på bloggen sin, men når han først skriver, så er det en sann glede. Heia Hans-Martin!

I går pyntet jeg meg i min Sverigeblå chillkjole, som jeg fikk av gode venner på fredag. TAKK! Jeg så rett og slett temmelig bra ut i den, om jeg får si det selv. Og det får jeg.

Trine med Bonka Rakka er en annen fin blogg å få med seg. I morgen skal jeg endelig få kjøpt meg egen plastdunk til kjøkkenet. Etter inspirasjon fra Trine. Gå inn og bli miljøinspirert du også.
Mamma My er et gledelig bloggbekjentskap. Hun er morsom og kreativ, og det kan jeg like:)
Fru Lisa har en veldig koselig blogg. Når en har sittet for lenge i rushtrafikken, er det fint å komme hjem til Lisa og se sauer og hester og blomster i tunet:)
Kaja har en kjempefin blogg - og selv om jeg blir fysisk dårlig av misunnelig over å lese om husbyggeplanene deres, så liker jeg godt å besøke bloggen.
Therese med TulleTrolle syr flotte barneklær, og jeg er så imponert over det hun får til! Dessuten kommer hun fra hjembygda mi:)

Maries Medley er en smart og flink - og jeg synes det er stas at hun nå snart er "ferdig med Ibsen" (men hvem kan vel bli ferdig med Ibsen...?), for da skal hun blogge mer:)
Siljemors er en flott mamma med en koselig blogg.
Endelig mamma blogger om livet som mor. Fin blogg. Rosa Engler blogger også om mammarollen, fint fra hverdagen deres.
Susan har en farlig blogg. Nesten hver gang jeg er der inne har hun kjøpt noen klær som jeg ikke visste at jeg ønsket meg, før jeg så dem... Skrev morsomt om kongebryllupet også, forresten.

Bryllupstiaraen min (var in på begynnelsen av 2000-tallet, tror jeg) Til ære for vakre Victoria.

Marie har dessuten sendt en "beautiful blogger" award. Det har Kaja og Bonka Rakka også. En skal dessuten skrive syv ting en ønsker seg når en får denne.
Jeg sender videre til:
Størstepia kom jeg over da jeg var på jakt etter meny til 30årsdag. Så avlyste jeg bursdagen pga dårlig helse, og var misunnelig på Størstepias koselige feiringer. Men du, nå har jeg også fått bursdagsfeiring! Men selv om jeg ikke trengte å tenke på meny selv, så fortsetter jeg å lese hos Størstepia!
Barbros lille verden. Hadde jeg giftet meg om igjen, skulle jeg valgt meg Barbros bryllup. Mye annet fint der også:)
En annen Barbro har et lite atelier - og der er det så mye fint. Jeg gleder meg bare til å se mer!
Silje er en blogg jeg nettopp har oppdaget. Og hun skriver bare helt fantastisk! Og tegner om mulig enda bedre:)
Dronning Maud er rett og slett kongelig flott. Elegant, lekkert og staselig!
Fru Ruud er nesten nabo, og da er det litt ekstra stas å følge med på bloggen:)
Fru Fly er i en egen liga når det gjelder layout og bilder. Inspirerende!
Josjimo tar bilder som er helt utenom det vanlige. En veldig fin blogg med god ro.
Tonje har en koselig blogg. Hun har en forkjærlighet for morsomme skilt - og jeg håper snart hun har noen nye å dele med oss.
Ein Rød Tråd har nettopp blitt mamma igjen - nå til ei lita jente. Og hun fødte hjemme. Jeg er bare så imponert.
M er en av mine første følgere. Hun er forelsket - og jeg ønsker henne alt godt.
Elin med Elins lille univers har en koselig blogg, og hun har nettopp vært i Barcelona. Jeg er litt misunnelig, ja...

Åshild. Er du ikke følger?!? Samma det. Jeg må jo nevne deg. For bloggen deres er like søt som deg. Jeg ser sånn opp til deg, gode venn!

Se min kjole. Den er blå som blåmandagen som venter i morgen.

Ha! Nå har jeg sjekket noen ganger opp mot følger-lista, og det skulle være alle. Om mulig, så har jeg tatt med en eller to flere enn de som faktisk følger bloggen. Mistet litt oversikten.

Nå er jeg så møkk lei av å linke. Skulle skrevet noe om bursdag og fantastiske venninner som har ordnet kalas. Takk til Marthe, Janne og Gunnhild som styra på. Og alle dere andre som kom og som bakte og som lo med (og av) oss:)
Og Drømmemannen som betalte og som spilte og sang så fint. For meg er du verdens beste:)

Og så tilslutt en "hurra for dere" award til dere venninner som følger med på bloggen. (Og en spesiell hilsen til frk Rustad. Jeg vet ikke om du husker det, men du ba meg om å publisere et bilde fra drømmebryllupet på bloggen. Hvis du også mener det i vanlig tilstand, så gi beskjed, så skal du komme med online, vet du:)

Over og ut.

Karen:)

(Skulle da, jamfør utfordringene, skrevet noe positivt om meg selv. At jeg sitter her og skriver inn adressene til alle følgerne mine, får være positivt nok, synes jeg.
Ang ting jeg ønsker meg: Jeg tror jeg har alt jeg kan komme på å ønske meg nå. Utenom hus med utsikt over sjøen. Men det får så være.
Ang bilde av meg selv: Bare se for dere en blondine i den kjolen, dere!)

Så blond at det gjør vondt...

Jeg skulle jo bare være sammen med en venninne to timer på stranda. Og derfor var begge fint enige om at solkrem kunne sløyfes. Da vi begge var litt bekymret over at brunfargen ikke skulle være tilfredsstillende innen sommerens ferietur...

Så vi spiste kyllingsalat...

Og drakk latte (selv om jeg hadde helt oppi vannet i termosen før det faktisk var i nærheten av varmt...)
Det er forresten ikke kattebæsj på bildet - men Smash. Har nemlig en teori som går ut på at om en bare får nok farge på kroppen og nok lengde på det blonde håret, så er det ingen som ser om mage og lår vokser litt.

Vi spiste og pratet og koste oss.

Vi lakket negler og lærte av damene ved siden av oss at neglelakk helst skal være mørk i fargen. Eller knall rød. Og jeg fant ut at jeg generelt har visst for lite om neglelakk i mitt liv. Jeg er stort sett fornøyd om jeg husker å klippe neglene - og om de ikke er så ALT for skitne. (Men siden femåringen stadig spør "mamma, kan ikke du også spare til sånne lange negler? Og så kan du ta rød neglelakk på", så lakket jeg altså neglene. En vil jo helst at ungene skal synes en lever opp til morsrollen. Og dette var en av de minst krevende oppgavene å ta fatt på.)

Venninnen gikk hjem. Jeg leste blad (hvis du er i Danmark en gang - alle Spar-butikker deler ut det koselige bladet "Kulør". Dagens reise/litteraturtips:) )

Timene gikk. Sola skein og jeg så ingen grunn til å gå hjem. Så mannen leverte barna, samt fiskepinner og poteter, på stranda - og vi koste oss med bading og sandslott.

Timene fløy - sommeren var kommet - og livet var herlig...

... I alle fall helt til jeg kom hjem og så ryggen i speilet. I løpet av dagen slo det meg vel at noe fælt var på gang. Men du og du - neglelakken blekner i forhold til ryggen...

Gode tips mot solbrenthet mottas med takk...

Breaking news ang Greengate-plagiat

Jeg føler meg litt Nancy Drew nå! Pga skjellsettende opplevelse på KID i dag. Skulle bare innom et senter og kjøpe litt latte på vei til jobb. Før jeg visste ordet av det, hadde jeg vært innom de fleste aktuelle butikkene på senteret. Og til slutt streifet jeg innom KID.

Der skjedde det. I en kurv så jeg et gulvteppe fra Greengate.

Kunne ikke ta bilder av teppene, da KIDdamen nok ikke hadde veldig stor tillit til meg... Men teppet så akkurat slik ut (selv om jeg ikke fikk rullet det helt ut.)

- Selger dere tepper fra Greengate? Spurte jeg dama i butikken. (Få menn som er ansatt i KID, forresten.)

- Nei. Det er noe vi fikk inn akkurat nå, svarte hun.

- Men dette er jo Greengate! Sa jeg bestemt.

Og så gjentok jeg det noen ganger. Mens hun like mange ganger forklarte at dette var et KID-produkt.

- Jeg vet ikke hva dette Greengate er for noe, sa hun til slutt oppgitt.

- Men dette er altså noen nye tepper vi skal begynne å selge.

Jeg sto alene igjen og prøvde å sortere egne følelser angående dette åpenbare plagiatet.

Er jeg for eller imot, liksom? På en side er jeg jo glad i Greengate, og vil ikke kjøpe plagiat. På den andre siden føler jeg (og spesielt min kjære) at jeg har støttet denne bedriften såpass mye at det er de som skylder meg noe, og ikke motsatt. (Spesielt etter at ny Greengatelavendeltunika har mistet tre hemper etter å ha blitt brukt TO ganger...)

Til slutt kom jeg da på at siden jeg har maken gulvmatte hjemme allerede (selv om det i butikken faktisk var litt større, og hadde passet fint i gangen oppe…), så kjøpte jeg med meg en gulvmatte med lavendelroser i stedet.

Kun som bevismateriale. (Dessuten har vi ikke så mye lavendel fra før...)

(Innser forresten at jeg har skrevet mye om ting i det siste. Det skal snart rettes opp. Har nemlig lest at en ny dansk analyse viser at den lykken en årslønn på 250.000 danske kroner kan gi deg, er omtrent så mye lykke du kan forvente fra penger. Etter det er det andre faktorer som avgjør.)
Selv om en egentlig visste det fra før, så er det jo OK å bli minnet på sånn innimellom.

Mvh Frk Nancy Drew.

Hvis min mann blogget...

Lyseblå og hvit dørmatte. Ikke helt praktisk...

Hvis min mann hadde hatt en blogg, er dette noe han ville ha skrevet om. "Det er veldig mye upraktisk innen interiør." Og så ville han kommentert på følgende (dette gjør han nemlig ofte i hverdagen):

Greengate-kopper uten hank. Varmt og vondt.

 Gjenstander av glass på badet. Så langt er en stk bilderamme og en stk drikkeglassholder gått i flisene. Det som vises her, samt stort smykkeskrin og såpedispenser i glass lever nå på lånt tid.

Voksduk. Dette var min manns innkjøp, faktisk. Men han trodde da at jo dyrere en voksduk er, jo lengre holder den. Uff, så ung og naiv... Nå irriterer han seg over voksduk som faktisk trekker til seg tomatflekker. Og, hvis en gnikker på den med feks rød fille, så blir den full av røde merker.

TV-benk fra Ikea er forsøkt frisket opp med knotter. Disse knottene henger seg fast i alt, og har etter hvert blitt temmelig dyre i drift, ødelagte gensere tatt i betraktning.

Forkle og oppvaskkost som helst ikke skal bli skitne. Fruen spankulerer oftere i hagen med forkle på for å se litt huslig ut, enn hun baker med det. Når sant skal sies.

Bokstavene brer om seg i vårt hjem. For det første er det ikke særlig praktisk med hvite gipsvegger i yttergangen. For det andre får en aldri malt gangen på nytt hvis en ikke snart tar ned bokstavene. Sies det.

Vi nærmer oss el grande finale. Fruen har sydd stoltrekk. Uten å vaske stoffet før hun sydde, da hun trodde påskriften "stoffet bør vaskes før bruk" var en liten overdrivelse. Siden stoltrekk ofte blir skitne, men nå viser seg å krympe i vask, må en snart sy nye. Og det er ikke fruen særlig lysten på. Barna er derfor instruert i å løfte av trekkene hver gang de spiser feks taco eller pasta. Og det er visst litt for ofte.

Vinneren innen min manns frustrasjon er likevel dette koppehåndkledet som ligger oppå microbølgeovnen. Fruen ønsker gjerne å skjule både micro og benkeplater (mørkegrå), og brer om seg med lavendel-koppehåndklær. Som må reorganiseres hver gang microen skal åpnes.

For den som fremdeles henger med, så kan jeg for egen regning si at hvit blondekjole og sølvmokasiner er høyst UPRAKTISKE for løpeturer i skogen. Jeg er også litt redd for at hvit kjole også blir gjennomsiktig når en blir gjennombløt av svette. 

Eldstedattera og bestevennen forsvant en time i dag, og jeg måtte altså på letetur i skogen.

Heldigvis ble de funnet. 

"Vi må ikke kjefte på dem," sa min mann i telefonen.

"De har samlet inn penger til de fattige".

Hele 72 kroner fikk de inn. 

De hadde ringt på hus og stoppet forbipasserende.

Min mann møtte i etterkant en dame på veien - og han spurte om hun kanskje også hadde blitt stoppet av de små pengeinnsamlerne.

"Ja, men jeg svarte at jeg ikke hadde penger på meg," fortalte hun.

"Å, er du også fattig, da?" hadde de spurt.

Så nå skal pengene sendes til Burma, har eldstedattera bestemt. 

Jeg tror vi runder av litt oppover. Og så får jeg heller kutte litt ned på upraktiske interiørinnkjøp:)

Helt OK å være husmorblogger

Jeg er ikke så mye online nå om dagen. Men når jeg først leser blogger, så leser jeg meg opp på alle de siste innleggene til dere jeg følger med på (det går med litt tid på denne blogghobbyen, innser jeg...).

Det er så mye spennende, morsomt, kreativt, fjasete, nydelig, ærlig og klokt der ute. Takk for inspirasjon. Takk også for alle koselige kommentarer - det er jo kjempegøy dette bloggopplegget:)

Jeg må innrømme at jeg lenge forholdt meg til blogging med en blanding av fascinasjon, interesse - og en smule ironisk distanse. Men nå er jeg rett og slett litt fortapt i denne verdenen:)

Tusen takk også til Cecilia og Heidi for awarder. Det er to blogger som jeg alltid må lese ALT hos. Kjempegode bloggvenninner (ja, en kan vite noe om mennesker selv om en bare har møtt dem på nettet:) som jeg setter STOR pris på! Jeg ble kjempeglad, - dere gode, kreative og flotte jenter!

For bare å stupe inn i dette blogguniverset igjen (den nye husmordrømmen, kalles det visst), har jeg i bloggingens ærende i dag trukket opp på soverommet hvor jeg har benket meg foran en

- hvitmalt pult (kjøpt på loppis for 20 kroner).

- med fattigmannssølvvase med magnoliablomster i (falske, men likevel).

- På pulten står dessuten en lyseblå greengatevekkeklokke (siden hele nabolaget våkner når den ringer, så er den ikke så praktisk. Dessuten tikker den så høyt at det er vanskelig å sove. Og av og til (faktisk ikke så sjelden) har ungene skrudd litt på den slik at den kaster sin SINNSYKE lyd utover hele huset og fører til panikk og angstlignende situasjoner for den som er uforberedt på lyden. Derav klokkeradio).

- Det ligger en lyseblå småblomstrete greengatebrikke på pulten.

- Det står noen små, hvite trebokstaver her (forbokstavene våre). (Hvor lenge kommer det til å være in med bokstaver, lurer jeg. Det er jo faktisk en litt merkelig trend. Men koselig også, og jeg biter uansett på.)

- Foran meg henger blårutete gardiner og blafrer (i den grad panelgardiner blafrer) i kveldsbrisen (sydd av stoff fra Stoff og Stil. Selvfølgelig.)

- For anledningen har jeg på en hvit kjole med masse blonder og (hold dere fast) et blomstrete forkle.

- Ved siden av meg ligger en bunke blader (snart nok til å sette et belte rundt dem slik at de blir nattbord a la ROM 123 eller Bolig Pluss, men jeg kan liksom egentlig ikke se det helt for meg).

- Og på veggen henger et gammelt "engel står bak barn som leker ved elv"-bilde - selv om den religiøst
inspirerte interiørtrenden nok er på vei ut. Tror jeg. Men jeg vet ikke. Uansett så fikk jeg det av bestemor da jeg var liten. Så det får henge.

Som dere sikkert forstår: Den ironiske distansen til husmorbloggingen er WAY GONE!

Way gone er forresten også de 100 tulipanene (jeg måtte bare telle...) som blomstret i min pittelille hage. Sånt skjer visst når de ikke får vann (og klorvannet fra boblebadet hadde tydeligvis ingen god effekt heller...)
Så neste husmorprosjekt er å grave opp alle løkene og TØRKE dem, slik at de kan settes i jorda neste høst. (For to år siden satte jeg tulipanløk sent på kvelden den 22. desember. Funket som bare det!)

Å TØRKE løk føles veldig voksent og veldig bloggete. Og så skal jeg kjøpe inn en haug av pelargonier til uka som kan erstatte tulipanene. Det er husmora si, det!