Kommer plutselig tilbake...

Hvorfor sommeren førte til bloggstopp, det vet jeg ikke helt. For her har det vært barnesitat, reisetips, deilige matretter, blomstrete tepper og puter, gode bøker, fine sanger og opplevelser i fleng. 

Jeg har hatt en sommer med frihet, fred og flow. 

Nå er målet å beholde sommerfølelsen så lenge som mulig. Derfor har jeg nektet å finne fram høstklær, og går konsekvent i tunika med tights under. Eventuelt så hullete dongeribukser at det meste av beina får tilført sommersol uansett. (En mannlig kollega har sagt at om jeg sender buksene hjem med ham, så skal han sy dem for meg. Jeg avstår fra å ta hintet.)

Del to av "bevar sommeren"-planen er å bade. Den som vil følge med på dette prosjektet, kan lese på Bombehoppbloggen som handler om denne delen av livet mitt. (Jeg advarer mot utstrakt selvskryt her, og tildels mykpornografiske bilder. Men vi skal prøve å holde oss innen forsvarlige rammer.)

Jeg har heller ingen planer om å pakke fram "vinterinteriøret". Nei, her skal det være småblomstrete, prikkete og stripete for alle penga. Enda en stund.

Jeg våger å påstå at jeg er temmelig god på piknikpikkpakk. I sommer var gleden stor da jeg i Danmark fikk kjøpt fire nye strandtepper, 97 blomstrete pappkrus og 97 tallerkener, fargerike bokser fra Rice og fantastiske blomstrete Greengate-kjølebager. Min mann må naturlig nok bære en del på dette. For hans del må visst gjerne vinteren med de mørkere fargene komme. (Men egentlig tror jeg han liker det:)

Jeg blir på gråten hver gang jeg tenker at dette kan være årets siste piknik. Men hvem har sagt at en ikke kan ta med vatt-tepper og kjølebag i skiløypa, egentlig...

Og sist, men ikke minst, skal lekehytta få stå så lenge som mulig. Det er visst ikke så populært blant mine barn å leke i hytta. Men jeg elsker å dille og dalle der ute. Det er forunderlig mye mer overkommelig å innrede en lekehytte slik en vil, enn et hus. Og det er enklere å vaske ned en lekehytte enn et hus. Dessuten er møblene som skal males mye mindre, og det samme gjelder vegger og tak.

Lekehytta har blitt bygd i to omganger. Slik det gjerne er hos oss. Første året bygde vi hytte. Andre året reiv vi taket og satt det opp på nytt. Denne gangen med eksperttips i bunn. Da taket var satt opp, hadde hyttens rettmessige innehaver kun ETT ønske: Taket skulle være lilla. 

Siden vi er elendige på grensesetting, og siden vi på lik linje med de fleste andre av dagens foreldre, lever ut våre tapte barndomsdrømmer gjennom våre barn (har da lest det i en artikkel), ble taket lilla.

Siden har innehaveren knapt registrert hytta. Heldigvis har minstejenta i huset fattet interesse. Og det er godt, for ellers hadde jeg måttet tilbringe ettermiddagene der alene.

Så nå planlegger jeg å blogge fra lekehytta framover. Jeg har alliert meg med lyslenker fra IKEA. Og ved hjelp av skøyteledningen får jeg til å intallere verandavarmer i hytta. Der skal jeg sitte og skrive om tapte sommerminner fra 2010. Jeg har flere minnebrikker med bilder, nemlig...

  Og så skal jeg lese bloggene deres igjen. Men mindre dere skriver om peiskos og strikket julepynt, da...

Vi sees på da, dere!

Klem fra Karen i hagen:)

(Skal slutte å kalle meg Kallemillelente, har jeg nemlig tenkt. Når jeg nå er der at jeg publiserer bilder av meg selv fra jeg bader i gjennomsiktig undertøy på Bombehoppbloggen, så nytter det ikke å ha nettpanikk og kalle seg med rare kallenavn fra barndommen på den andre bloggen. Karen heter jeg. Og her er jeg Karen i hagen.)