Neglelakk og barneoppdragelse

To skjellsettende opplevelser fra søndag:

Opplevelse 1: Jentene gikk sammen med nabojenta om å dekorere neglene sine, og da i realiteten naboens flotte flisbelagte bad med neglelakk. Vi snakker grundig jobb og flere farger. Det er forresten andre gang i år at de gjør det.

Opplevelse 2: Jeg og naboen (fremdeles på talefot, på tross av badet) så første del av filmen ”Anne fra Bjørkely”.

Og nå sitter jeg med en følelse av total forvirring hva angår barneoppdragelse.

Hva hadde skjedd om Anne hadde malt med neglelakk på andres bad?

Hadde min nabokone vært Annes nabokone, hadde døtrene fått hørt noe slikt som dette:

”Det var det jeg sa. Jeg har alltid visst at det barnet betydde ulykke. Gulrotfarget hår (dette handler ikke om hårfarge, og jeg tar heller ikke stilling til ulike fargeskalear på hår her. Siterer bare nabodamen i filmen. Bare for å understreke det) og alt for skral. Det foreldreløse barnet får aldri komme tilbake her eller i noe annet hus i nabolaget.”

Så ville jeg, om jeg var streng (men innerst inne god og kjærlig) formynderinne, sendt barna på loftet hvor de skulle be og grunne over sine handlinger. Og jeg ser for meg at det ville vært snakk om å sitte på rommet i flere dager.

I virkeligheten fikk den eldste imidlertid valget mellom å avstå fra ”Sing Star” en hel uke eller å droppe ukas høydepunkt; koret.

Det er ikke lett å oppdra, synes jeg. Og jeg har en følelse av at Annes nabo hadde ønsket å si en ting eller to til meg også angående mangel på disiplin…

Kanskje skal vi derfor bruke uken til å klippe ut Anne fra Bjørkely-papirdukker (her finner du dem) og snakke om hine hårde tider, nå som også jeg blir avskåret fra å synge Sing Starts "Fabulous" med Sharpey den påfølgende uken.

Ja, for det viser seg at det omtalte barnet har (på tross av en noe skral oppdragelse) fått med seg en ting eller to. Slik gikk det nemlig med valget hennes:

"Hva valgte du?" spurte jeg.

"Koret", svarte hun.

"Det syntes jeg var et godt valg", sa jeg.

Hun så meg alvorlig inn i øynene.

"Ja, mamma. Jeg valgte det viktigste."

(Dette innlegget er dedikert sørlandets beste og mest engasjerende barnekordirigent. Hurra for deg og de du har med deg!)