Arkiveringstrøbbel

Sommeren 2005 stoppet det opp. Av og til stikker det litt i magen ved tanken.

Album. Nevn ordet foran en gjeng med kjerringer, så vil du se hvordan kvalmen og den dårlige samvittigheten veller opp og fram. Bortsett fra en eller to som kvikner til og begynner å gestikulere med hender fulle av limrester og stempelfarge.

Mange drømmer om en dag og henslengt kunne svare ”ja, greit det”, når noen spør om de kan se i albumet som en da vil kunne plassere sånn passe synlig i stua. Og så kunne nikke smilende til forbløffende sukk og små utrop om hvor vakre og gjennomførte albumene er.

Små dikt, nøyaktige datoer for den ene og andre begivenheten, nydelige rammer og små minner i skjønn estetisk forening.

Jeg vet ikke engang når barna sa sine første ord. Der og da var jeg trolig mer opptatt av å komme i form etter fødsel eller å komme gjennom klesvasken, enn å skrive dagbok.

Nå har jeg imidlertid kjøpt inn fire rosa album, og har lagt følgende strategi:

- Bryllupsalbum er utelukket. Hver gang jeg kommer over de aktuelle bildene blir jeg satt ut av at jeg en gang har vært så ung og pen, og så ender jeg opp med å smådeppe over hvor fort kroppen kan forandres og hvor fort en går fra å være ung og lovende til hengepupper og middelmådig. Nåja. La oss holde oss unna den galeien.

- Ingen er tjent med at jeg lager mer enn ett album per barn per fjerde år. Hvem har vel ikke litt høflig sagt, ”ja, gjerne. Så koselig” når en førstegangsfødende spør om du vil se albumet, og du fortvilet finner ut etter tretti sider at du ikke har kommet lenger enn barnets to første uker.

- Unngå alle bilder a la: Din første bæsjebleie, mamma ammer første gang og SE hvor såre brystvortene er, du bader naken sammen med nabogutten. Alle sånne bilder har en tendens til å bli revet ut når vedkommende nærmer seg 14. Og det vil jo i det lange løp ødelegge estetikken.

- Begrens dill og dall. Stor sannsynlighet for at rosa store blomster og utklipte minibleier er uhyggelig harry i 2030.

- Tidsbegrenset periode: Skal en være skikkelig scrapbooker, bør en helst ha et eget rom hvor bilder, klister og papir kan flyte i fritt system. Tror jeg. Det har jeg ikke råd til sånn umiddelbart. Derfor må stua brukes i sin helhet, men mer enn en helg med papirrot, kan gå på samlivet løst.

- Samkjørte innkjøp: Drømmen om ekstraordinære album har slått ned fra tid til annen, og helst når jeg har passert tilbudskurver med utstyr. Har derfor utallige ark med merkelige mønstre og spenstige klister. Nå vil jeg derimot gå og kjøpe inn alt i samme mønster og så gjøre det hele litt enkelt. En Tildablokk med tilhørende utklippsark til hver av jentene.

Men først skal jeg lage meg en kopp kaffe. Henge opp en klesvask. Og tjo og hei, der ringte telefonen.

Har bildene ventet i fem år, så klarer de vel fem timer, fem dager eller nåja – fem måneder til?

(Bildene er fra forrige ukes albumstunt (det kom overraskende også på meg). Nå har de i alle fall hver sin side i hvert sitt album fra hver sin bok med utklippsark. Tekstene er fra Erik Bye sin "Vesle jente" som er min favorittnattasang (selv om den stadig gir tapt i møte med Sabeltann og Mamma Mia. "Kjære Gud jeg har det godt" er det visst bare jeg som vil synge med på. Legger ved link til "Vesle jente" - selv om den først kommer til sin rett når Lars Lillo-Stenberg synger den.)