Et liv i høyden

"Nu er jeg stålsatt, jeg følger det bud,
der byder i højden at vandre!
Mit lavlandsliv har jeg levet ud;
her oppe på vidden er frihed og Gud,
der nede famler de andre."

-Henrik Ibsen-

Jeg elsker fjellet. Viddene. Snøen. Friheten og det lettlige.

Men om en nå for tiden skal komme seg til fjells, må en via bæremeiser, omtrent tretti ullplagg, rastemat til rast en, to, tre, fire og fem, bleier, våtservietter, sitteunderlag, akebrett i tilfelle femåringen ikke orker å gå lenger, solkrem, briller og ekstra skift. Pluss fotoapparat og videokamera slik at en rundt konfirmasjonstider gjennom sangene på de blå eller grønne arkene kan framstå som kjernesunn friluftsfamilie. Harddisken med disse bildene må legges i safe, for det finnes ikke mange av dem.

Så når alle andre melder via facebook ”skitur med familien”, ”pudderføre!”, ”kakao og appelsiner før vi vender nesen hjemover” (via mobil. Jo da, det skjer…), så legger også vi ut på den lange turen oppover - mot teltet.

Her er det ingen UV-stråler, ingen bommelibombleier som skal pakkes inn og bæres ned igjen fra fjellet, ingen snø på ryggen eller forfrosne tær.
Og det er så mye lettere å pakke. Kaffe latte til mor, en kopp te til far og eldstedattera. Den yngste får smake litt av alle. En pakke sjokolade og noen gode bøker, ja, så er vi der.
Er vi ekstra sporty, så blir vi bare liggende der og sløve til vi sovner. Og vips, så har vi vært på telttur. I høyden.
Skal se at bak halvparten av turskryteinnleggene på Facebook, finner man en sjokoladeberuset familie i en haug av varme tepper som ligger og ser på papirstjernene som henger fra taket.

Mens jeg ligger der og raper latte og sjokolade og kjenner kiloene feste seg behagelig rundt låra, drømmer jeg om samtalen som kan oppstå påfølgende mandag:

- Hva du gjorde i helgen, da?
- Nei, jo. Vi endte faktisk opp med å sove i telt. Alle fire.
- Oi. Og så i denne kulden, da.
- Ja, du vet. Har jo vært ute en vinternatt før. Du da? Var din familie bare på dagsturer? Nåja, så lenge en får kommet seg opp i høyden, så.

(Bildene er fra det omtalte teltet. Dekorert med lyslenker, pappstjerner og engel. Det har gått med tretti meter stoff ("lillemartine", for den som er interessert i det), og teltet er sydd med utgangspunkt i mønster fra Stoff og Stil. OG selvfølgelig med inspirasjon fra "The Holiday", selv om en nå erkjenner at:

1. 
   
   Mangel på syferdigheter gjør at teltet aldri blir like romantisk og delikat som det i filmen.
2. 
   
   Det er lite mye som tyder på at Jude Law vil befinne seg i teltet.
3. 
   
   Ei heller vil jeg kunne tas for å være Cameron Diaz.)