Prinsessefarger - om mødre som vakler mellom rosa og blått

Prinsesse Ingrid Alexandra har ikke bare blått blod, men også mange blå klesplagg. Jeg leste om det i en artikkel av Marianne Lystrup, siden har jeg sett litt etter – og sannelig er det ikke sant.

Lystrup skriver: ”Det er interessant at de virkelige prinsessene her i landet later til å slippe unna prinsesseindustriens klør. Årsakene vet vi ikke, men vi skal ikke se bort fra at det ligger en bevisst kjønnspolitisk holdning bak. Og kanskje en preferanse for blått.”

Jeg er litt svak for Mette Marit. Hun virker bevisst, omsorgsfull, ærlig og tøff. Jeg liker det. Og så kler hun altså prinsessa med stor P i blått.

(Nå kan jeg forøvrig ikke på noen måte se for meg Ingrid Alexandra springe rundt på Slottsplassen i rosa tyllskjørt, tryllestav og plastkrone med rosa steiner i. Det ville tatt seg dårlig ut på så mange områder.)

Men hvordan kan det ha seg at jeg synes Ingrid Alexandras stil er så tøff, mens jeg samtidig overøser småjentene mine med rosa klær (lys rosa parkdress er så langt det verste kjøpet. Selv om jeg delvis kjøpte dressen for å støtte bedrift med god miljø og inkluderingsprofil) og fyller alle husets rom med duse farger, blomster og polkadotter.

Lystrup har en teori:
”Hevne. Den er litt overraskende denne voldsomme rosa bølgen. Skjønt det er vel bare den samme gamle generasjons-leksa. Nå vokser barnebarna til 68-generasjonen opp, og barna som fikk en barndom i unisex-klær og hadde mødre som insisterte på å være frigjorte, har vel ett og annet å hevne. Og næringslivet er entusiastisk med på notene.”

Jeg hadde mange mørkeblå klesplagg som liten. Først og fremst fordi jeg i førskolealder selv syntes rosa var superteit og stygt, men jeg hadde også 68-inspirerte foreldre.

Jeg er redd jentene mine blir påvirket av den rose trenden. Rosa er nok mer enn en farge.

Men også jenter i rosa kan få en oppfordring om å gi ukepengene til barna i Haiti, jenter med prinsessekroner kan også bli fortalt at vi ikke kan kjøpe alt vi har lyst på – fordi vi skal ta vare på den verden vi lever i, små jenter i rosa kan være med og male den gamle kommoden – og snakke litt om at det er ingen som er tjent med at vi kjøper nytt og kaster gammelt – men heller bruker igjen. Og små prinsesser kan sette seg ned med de litt større damene (som aldri lekte prinsesser på 70 og 80-tallet fordi de skulle sykle på sine mørkeblå sykler) og lakke neglene sammen og samtidig prate litt om at ingen blir snillere eller bedre av å ha pene kjoler og tynne mager.

Da kan rosa være OK. Også for Mette Marit.

Og kanskje, det kan jo være, har Mette Marit og Ingrid Alexandra et eget rom på Skaugum hvor de sitter i sine rosa tyllskjørt og hører på Hannah Montana mens de lager prinsessenabbi, drikker rød brus og leker prinsesser – de også.

Prinsessekroner sydd etter Tildamønster i blått og beige. Men kanskje likevel for mye roser til å gå rett hjem hos en ekte 68er? (De som nå for tiden overøser sine barnebarn med dukker og kjoler).