Jeg drømmer altså om en hage. Og spesielt en hage med frukttrær.
Trær hvor vi kan henge opp en huske. Trær en kan sitte under mens en drikker bringebærsaft og spiser muffins. Trær som blomstrer i mai og som bærer frukt i august.
Egentlig drømmer jeg jo om å være Jane Austen.
Men hver gang jeg tenker på at det på Jane Austens tid verken fantes dusj, vaskemaskin, oppvaskmaskin eller kaffe latte, så blekner drømmen litt.
Frukttrærne skulle jeg imidlertid hatt.
Blant annet nå i påsken.
Jeg er veldig glad i påskepynt. Både å lage og å kjøpe. Men det er begrenset hvor mye påskepynt jeg har plass til. Derfor skulle jeg gjerne hatt noen trær å pynte på. Tujahekk er det liksom ikke like mye schvung over.
Heldigvis kjenner jeg noen som har trær. Faktisk sytten frukttræt. Jeg blir helt rørt ved tanken. Det vil si at jeg kunne hatt et tre til huske, et tre til hyttebygging, et tre til å sitte og skrive under, et tre til å sitte og male under, et tre til å sitte og sy under, et tre til å kysse under. Ikke minst.
Selvsagt kan en plante et tre eller to. Men det vil ta mange år før de er gamle og krokete, slik jeg vil ha dem. Og tålmodighet er liksom ikke helt min greie. Har aldri vært det, kommer aldri til å bli det.
Men altså, dette skulle handle om påsketre. For skulle du være så heldig å ha et frukttre, så kan du altså henge pynten ute. Dette er noe de gjøre i flere andre land, og er praktisk av flere grunner:
- Du får vist fram pynten.
- Du har alltid en unnskyldning til å lage eller kjøpe mer pynt.
- Du kan invitere venner til å sitte under treet og drikke kakao og se på pynten. Kanskje synge en sang.
Mye kan pynte et tre. Vimpelrekker av fargerikt papir rundt fiskesen, fjær på en ståltråd, kyllinger, egg og nabbi. En kan også henge opp blomster, men det gjorde ikke jeg. Den som vil utvide påsketrepynten til også å innebefatte påskehare og eggjakt, kan lese om det hos Martes atelie`.
Og egentlig er det jo mye mer festlig å lage fargerike egg, enn å sitte og brodere som damene i Jane Austen-bøkene.
Og Mr Darcy er sikkert ikke like flinkt til å klatre i trær som min kjære, uansett.
Kyllingbildene har egentlig ikke noe med påsketre å gjøre. Jeg syntes bare det var en veldig søt og enkel aktivitet. Og så er jeg redd for at jeg kommer til å miste barnas tegninger, og derfor satser jeg heller på at det store Internett tar vare på dem for meg...
Så får jeg heller satse på at jeg ikke glemmer brukernavnet mitt her, slik som jeg nå har gjort på en annen og litt mer viktig blogg... Huff...
