tirsdag 7. september 2010

Blått er det nye rosa


Vi sto i butikken på lørdag og skulle kjøpe inn høstluer. Jeg sto med en "Hello Kitty"-lue i hver hånd. En grå og en rosa lue. 
- Hvilken vil du ha? spurte jeg skolejenta mi på snart seks.
- Den grå.
- OK. Men den var ikke litt kjedelig, da? Jeg syntes den rosa var litt fin, jeg, sa jeg.
Da sa hun det som lot meg forstå at rosaperioden for alvor var over. 
- Jeg ville ikke tatt i den engang, mamma. 
Med en ny og urovekkende skarphet i stemmen.


Jeg forstår jo også at seksåringer ikke kommer på slikt av seg selv. Hun må jo ha det fra noen. Og sannsynligvis er det meg. De siste dagene har jeg vandret i selvransakelse og prøvd å finne ut når jeg har sagt nettopp dette i den tonen. (Jeg har såpass selvinnsikt at jeg forstår at det ikke er OK at seksåringer svarer på den måten).
Så langt har jeg resonnert meg fram til at setningen ble uttalt på julaften da mannen min, i et forsøk på å være morsom, ga meg en pocketutgave av en eller annen bok fra "Norges beste" eller hva de heter for noe (de som reklameres for på radio - en eller annen skjønnhet som har blitt gravid med en eller annen og så kommer den lokale presten eller lyrikeren på stedet ridende på en hvit hest og så kliner de og så - vel, reklamen gikk ikke lengre.)
Seksåringen har plukket opp setningen - spart på den - og cashet inn på riktig tidspunkt.


Vel, jeg liker blått. Og er vel litt lettet over at den lille snella som så langt bare har interessert seg for skuespill, sang og dans nå tøffer seg opp litt (hun vasser nå forøvrig rundt i turkis onepiece og skatelue og bærer en turkis sekk på tyggen).

Derfor var jeg strålende fornøyd da jeg i dag kom over et perlekupp i embets medfør. 30 kroner for en pose med perler. Flere av perlene hadde tidligere kostet det samme per stk. Disse skal nå erstatte plastperlene i godteriposene i forestående prinsessebursdag.

Seksåringen selv var strålende fornøyd. 

Hun kikket på alle de små glinsende kulene - før hun bestemt plukket ut èn av kulene. 
- Denne skal ikke være med, mamma. Det skal BARE være blått, vet du.
Og når jeg kikker etter, så registrerer jeg jo små røde prikker på nettopp denne perlen.


Så jeg sier, men ikke høyt - for da hører vi det snart igjen rundt middagsbordet - Hva skjer'a!?!

6 kommentarer:

  1. Haha, den rosaperioden kan være lang, jeg venter fremdeles på at turkis eller annet skal overta..

    Finfine perler, da. Tror jammen jeg må ta en tur og finne nye perler til 4-åringen...

    SvarSlett
  2. Rosa-alderen gjekk over ved 6 års-alderen med jenta her også. Og no skal det ikkje vere ei rosa stripe eller rosa prikk på noko. ho vart 11 i dag :)

    SvarSlett
  3. Ha ha morsomt:)Mi jente har ikke begynt med det rosagreiene enda:)

    SvarSlett
  4. Ja, man får som regel høre igjen det man en gang har sagt. De små husker særdeles godt innimellom:-) Koselig at du la igjen en hilsen på bloggen min:-)

    SvarSlett
  5. Hihi... jeg skulle gjerne hatt litt mer rosa inn hos oss. Vittig med de små som plukker opp noen strofer fra de voksne -det kan føre til både morsomme og mindre morsomme episoder. hihi.

    Fine perler!

    Ha en fin dag.
    Klem

    SvarSlett
  6. For en herlig setning og FOR en timing da:-)
    De snapper opp mye mer enn man tror altså:-)

    Lenge siden jeg har vært her nå - og må si at det bursdagsselskapet under her ble jeg meget imponert over!!! Masse flotte detaljer og megabra planlegging!
    Skulle jeg få ei jente denne gangen så skal jeg notere ned ideene altså!!!
    Ha en flott torsdagskveld!
    KLem fra størstepia

    SvarSlett